First Steps in the Sand
5December 3, 2014 by CassieCravings
There’s nothing quite like watching a child observe his firsts. I dare say it’s as magical as the memory of experiencing my own. Today we watched our curly headed boy take his first steps in the sand. He got his first glimpse of the ocean.
The first time my parents took me to the ocean, I was just a small child. I even remember how salty the air tasted. I remember the terrifyingly impressive scale of the ever rolling water. Pressing my toes in the cool sand while the warm wind whipped at my hair still rolls through my mind. And here I stood watching that same awe. There was that same quickening of the heart of a seemingly never-ending sky. I watch the same power of the waves pushing over the feet and swirling around the ankles. It was that gentle push of a tamed mighty wave.
His shoes were tossed aside as he rushed to the edge of sand and water. He held his breath while a tired wave reached just far enough to tickle his toes. He giggled with satisfaction and again with a nervous whisper, “‘Da ocean shuwre isth big.”
For a moment, but only a moment, he was still. He looked so tiny on that shore. I wondered if he noticed the scale of little boy to great-wide ocean. I wondered if it phased my fearless boy.
With a determined breath, he took another step. Then Another. And another still. By the time the murky salt water washed up to his knees, his fits of laughter had his entire body shaking.
After that moment, the stillness was gone. He ran, leaped, splashed, twirled, dug and rolled on every square inch of that beach. It seemed as if he would never tire, but eventually that sprint slowed to a stroll. He drank in the new scene of a day ending on the beach. He watched a brilliant orange sun melt into the briny sea. Weary and happy, he sighed. A sandy, baby hand reached for mine. The day was done.
We began that hike back to the truck, leaving a trail of sand and water behind us. With heavy eyes, “‘Tan we ‘tome back tomowrrow?” An answer of “soon” was satisfactory enough for the moment. He sighed again as the truck engine roared and started the journey back to home. Before the beach was quite out of sight he had fallen fast asleep.
Category: Parenthood | Tags: attachment parenting, gentle parenting, memories, mommyhood, motherhood, preschool, summer, vacation
Reblogged this on Ta hendene til din kjære – se på dem og hold dem hardt Disse hendene skal du følge, leie og lede. Du skal få føle på varmen fra dem og kjenne en inderlig glede. De skal stryke deg og de skal holde rundt deg – de er ikke skapt for å såre i vrede For du skal ikke alene mer vandre. De skal klemme og kose og aldri klandre De skal skjerme deg for det du ikke selv ser. De skal elske og aldri forakte – bare hjelpe når du ber. Disse hendene skal jobbe for at dere skal få det godt De skal gi – og du skal takke for det du har fått. De skal tvinnes sammen i kjærlighet og være ømme og gode og et tegn på inderlighet Hendene du holder er sterke og unge De skal gjennom mye for din skyld når dagene er tunge De skal stryke og klemme og være gode og fromme De skal ruske i ditt hår og takke når dagen er omme Disse hendene skal følge deg gjennom livet. De skal holde fast ved deg og verne om samlivet De skal være hos deg når alle andre har gått De skal aldri slippe men holde fast og tørke tårer når du har grått. Hendene skal bære din ring med rette Den skal skinne og for alle berette Jeg elsker deg! – kan den bekjenne Det er bare en som har maken til denne En dag er hendene blitt ru og grå Hver fure og rynke forteller om livet som bak dere lå Dere kan minnes den dagen i dag – da et livslangt bånd Ble knyttet Og fra denne dag dere gikk Hånd i hånd..
Thank you so much for the reblog! I appreciate it 🙂
💞💐😄 min glede💞
How fun! 🙂
It was a blast! 🙂